Karen`s jul

21. Desember i en liten trehytte, ligger Karen med sin lille baby. De eneste de har er et lite stearinlys og hverandre.

Litt senere på kvelden gikk en politibetjent fordi og så plutselig at det var et lite lys inne i den lille trehytten. Han så noen røre på seg.
” lukk opp” – ropte han, og banket på med sin kno.
Han hørte det fare opp med et sett, det kom som et svakt, forskrekket utrop, og så ble det ganske stille.
Han banket påigjen med sin knyttede neve og gjentok:
” lukk opp, dere der inne! Lukk opp på øyeblikket.”
”Hva er det? Herregud, her er ingen her,” kom det forskremt fra tett ved døren.
” lukk opp, det er politiet! ”
” jøsses, er det politiet! – Å kjære vene, der er bare med, je gjør ingen ting, bare blottenes sitter her, skjønner dere .”
” Kan dem se til å få opp med døren med dem, eller dem ska få an`t å vite. Vil dem … ”
Han kom ikke lenger, for i det samme gikk døren opp, ogi neste nu lutet han seg gjennom åpningen inn i det lave rom, hvor han akkuratt kunne stå oppreist.
” Er dem galen ! inte lukke opp for politiet! Hva tenker dem på? ”
” Om forladelse, Hr. polletie, - je lukker jo opp, ser dere. ”
” Det vsr nok også beste rå`en ” – brummet han.
” Hva er du for en, og hvem har gitt deg lov til å ta lossement her? ”
” Det er bare med, Karen ” – hvisket hun. ” je sitter her med ungen min. ”

Hun fortalte han at hun bare skulle ver der til juleaften, så han lot gå.
Så dagen etterpå gikk politimesteren forbi og så at hun lå skrå inni det ene hjørnet helt i ro med barnet på fanget. Han tenkte bare at hun bare sov og gikk videre.

På juleaften kom han tilbake og så inn i vinduet, der lå damen med barnet i fanget på helt samme måte. Politimesteren prøvde å åpne døren, men den var låst. Så han knuste vinduet og gikk inn. Hun var død, barnet var også dødt, de hadde dødt av kulde.